Rogaland Teater

​I tre tiår har Vamp levert. Hundrevis av sanger om det å være menneske. Om kjærlighet og sorg, myter og skrømt, ærlighet og svik, døden og livet. Og havet. Det må feires! Derfor har Rogaland Teater og Haugesund Teater gått i kompaniskap og legger til rette for at Haugesund-bandet kan innta teaterscenen i en fantasi bygd på bandets univers.

Prosjekt Sceneskifte er godt ivaretatt i forslaget til innholdet i visjonen, men styret anbefaler at man skiller mellom visjonsnavn og stedsnavn.

I tre tiår har Vamp levert. Hundrevis av sanger om det å være menneske. Om kjærlighet og sorg, myter og skrømt, ærlighet og svik, døden og livet. Og havet. Når et regionalt kulturfyrtårn skal feires, er det naturlig og nødvendig at gode teaterkrefter slår seg sammen. Derfor har Rogaland Teater og Haugesund Teater gått i kompaniskap og lagt til rette for at Haugesund-bandet kan innta teaterscenen.

​Tore Renberg kaster seg inn i navnedebatten, mens kultursjefen håper at den ikke overskygger debatten om innholdet i visjonen.

Smittevern og pandemi har bydd på sine utfordringer, og premieren på Jeg kan være en annen har blitt skjøvet på både en og to og tre ganger pga restriksjoner. Men nå er endelig ungdommmen klar til å innta scenen!

Det blir kortreist kunst når Øyvind Rimbereids langdikt Lenis plassar fra 2017 blir teater. Regi og tilrettelegging for scenen er lagt i hendene på danske Jonas Corell og får urpremiere 28. januar på Intimscenen.

I vinter rigger vi Hovedscenen for et storslått, klassisk kostymedrama. Regissør Eline Arbo skal prøve krefter med Friedrich von Schillers over 200 år gamle dronningdrama når vi kickstarter vårsesongen med overflødighetshornet Maria Stuart.

Rogaland Teater har fått kjørt seg under pandemien i koronaåret 2020, og har landet på beina. Det er det mange grunner til. Teatret stengte aldri helt ned, og hadde dermed styrefart da beskjeden kom om at det var lov å spille igjen. Gjennom hele pandemien ble det lagt stein på stein og Rogaland Teater øvde hele tiden på løsninger innenfor de rammene vi fikk.

Som Strindberg skriver i forordet til Et drømmespill, har han prøvd «å etterligne drømmens usammenhengende, men tilsynelatende logiske form». Og stykket består derfra av «en blanding av minner, opplevelser, påfunn, urimeligheter og improvisasjoner». I regissør Ole Anders Tandberg versjon er det lagt til tekster fra Strindbergs øvrige, private, okkulte og kunstneriske univers.