Besøkstall - Rogaland Teater i koronaåret 2020

Rogaland Teater i koronaåret 2020

Rogaland Teater har fått kjørt seg under pandemien i koronaåret 2020, og har landet på beina. Det er det mange grunner til. Teatret stengte aldri helt ned, og hadde dermed styrefart da beskjeden kom om at det var lov å spille igjen. Gjennom hele pandemien ble det lagt stein på stein, fra forestillinger med fem publikummere i fjæra, til 20 i salen, til 50 og så videre. Rogaland Teater øvde hele tiden på løsninger innenfor de rammene vi fikk.

Ifølge oppdraget fra Kulturdepartementet, skal Rogaland Teater fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse og sørge for at alle får tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. For teatersjef Glenn André Kaada har det vært særdeles viktig å oppfylle teatrets samfunnsoppdrag også etter at pandemien satte krokfot på landet 12 mars 2020. «Vi er klar over at krisen ikke er over, men vi har rundet den første og verste bøyen med verdigheten i behold, og mange nye tanker om hvordan man kan drive teater», sier Kaada.

Det gjør at vi nå kan se tilbake på et koronaår preget av mange utfordringer, kreativitet, høye kunstneriske ambisjoner, stor energi og uendelig mye skaperkraft. Fasiten for 2020 var 21 produksjoner, hvorav tre strømmeforestillinger, en takeaway og et gjestespill. I løpet av året ble seks produksjoner (Lauras lepper, Skjerp deg, Tønes, Hjemkomsten, Status Quo og Lørdagsgodt) avlyst pga av korona. To produksjoner (Revizor og 2066 - Atter ein konge) fikk aldri sett scenens lys pga nedlukningen og ytterligere fire produksjoner (2010 Lollywood, Alle fantastiske ting (vår), En midtsommernattsdrøm og 1066 – Slaget ved Stamford Brigde) utgikk. Totalt ble det ble det vist 459 forestillinger mot 610 i 2019 og innløst 41.961 billetter i 2020 mot 93.097 i 2019. Det gir et belegg på 73 % i 2020.

Teatret skaper de gode rammene for møter og felles opplevelser, og etter nedlukkingen i vår opplevde vi at etterspørselen etter live teater ble omgjort til billettkjøp og publikum kom tilbake da vi fikk åpne igjen. Vi har gjennom de seneste årene opparbeidet et stort kjernepublikum med innføringen av Dramakortet. Ved utgangen av 2020 hadde vi 3483 Dramakortholdere mot 4178 ved utgangen av 2019. Vi ser at både vårt ordinære publikum og Dramakortholderne har hatt stor tillit til oss og hvordan vi har håndtert smittevernet ved å møte fulltallig opp på våre forestillinger gjennom hele 2020.

Same procedure as last year

Ambisjoner, vilje og mot er en del av Rogaland Teaters DNA, og det kom godt til syne i vårens premierer. Med en miks av gammelt og nytt, vågalt og originalt, hadde vi i sum et vårprogram med godbiter for de aller fleste.

Våren 2020 gjorde vi spillerommet stort for Ungdomsteatret. Fra januar til mai skulle 20 ungdommer få boltre seg under bakkenivået i Kjellerteatret, og vi startet tradisjonen tro selvsagt sesongen med ungdommelig pågangsmot og urpremiere på Skjerp deg!! - en musikkforestilling ungdommene selv hadde skrevet og utviklet. Ungdommen fulgte i februar opp med Norgespremiere på Lauras lepper - en labyrintisk skrekkhistorie om den første store kjærligheten og om jakten på finne seg selv. Begge forestillingene viste hvilke talenter som finnes innenfor teatrets fire vegger og ble meget godt mottatt av både anmeldere og publikum.

Siste uken i januar var det lagt opp til hele tre premierer på våre ulike scener. Det ble kortreist kunst da vi hyllet TØNES med en egen teaterkonsert på Hovedscenen. Og både publikum og anmeldere lot seg berøre og begeistre av en noe annerledes teaterkonsert. Klassekampens anmelder mente TØNES var «Eitsjarmerande møte med lågmælt musikalsk kvardagsfilosofi presentert av aktørar på øvste klasse.» Dagen etter åpnet vi for et maskulint maktdrama i Teaterhallen. Hjemkosten av Pinter ble både brutal og urovekkende, humoristisk og absurd, og Even Stormoen og Espen Reboli Bjerke ble belønnet med Heddanominasjoner for henholdsvis beste hovedrolle og beste birolle. Siste forestilling ut var en Norgespremiere på Intimscenen som viste verden som den er, bortsett fra at den var speilvendt og satt på hodet. Publikum ble utfordret og Status quo ble blant annet beskrevet som «Helt mindfucking» av anmelderen i Rogalands Avis, som for øvrig trillet en femmer på terningen.

I transitt

10. mars kom de første av mange retningslinjer og pålegg fra Folkehelseinstituttet som omfattet Rogaland Teater. Det var med tungt hjerte vi avlyste alle våre forestillinger og samtidig begynte arbeidet med å finne nye og alternative teateropplevelser.

Gjennom våren bidro alle avdelingene på teatret med ideer om hvordan man kunne drifte teatret videre. Utover digitale løsninger kom ensemblet opp med Terje Vigen i vannkanten, for fem publikummere om gangen. Ord over grind, velkjent takeaway-teater ble hentet fram. Det kom forslag om alt fra podcaster til Ibsen minutt-for-minutt. Og Scener fra et ekteskap fikk et forlenget liv og ble også strømmet til publikum i sofakroken. Det samme gjorde den nyskrevne forestillingen Den siste forestilling, som hadde digital Norgespremiere 24. april. Det ble tatt små, men tydelig og viktige skritt.

Rogaland Teaters visjon er «Gjør spillerommet større». Pandemien har i aller høyeste grad gjort visjonen relevant. Da pandemien ble kastet på oss skjønte Rogaland Teater at vi måtte være offensive, fremoverlente og innovative, for det er da vi er best. “Det er i stormen du får testet substansen i festtalene. Vi sto i stormen, sammen med hele teateret. Det er vi stolte av», sier teaterdirektør Ellen Math Henrichsen.

Fra 18. mai fikk vi igjen lov til å invitere 50 publikummere inn i salen og fikk et hjertelig gjensyn med førnevnte Scener fra et ekteskap i tillegg til Skjerp deg!! og TØNES på Hovedscenen.

En ny koronahverdag

Da høsten kom med ny sesong og gjenåpningen av teatret måtte vi vende oss til en ny hverdag preget av smittevern. Ved hjelp av god avstand, håndsprit og plexiglass fikk teatret utvidet publikumskapasiteten til 127 på Hovedscenen. Sesongen ble dog åpnet i Teaterhallen med urpremiere 18. august på Det siste fotografiet for 50 publikummere. Aftenbladets anmelder trillet en femmer på terningen og hans oppfordring var klar: «Dette er strålende teater. Dette er viktig teater. Se det, om du får tak i billetter».

Etter å ha ommøblert litt på programmet var Happy Hour klar til å innta en koronasikret Hovedscene i september. Aftenbladets anmelder var imponert over skuespillerprestasjonene og mente at «Helga Guren og Karl-Vidar Lende gjør begge en formidabel jobb med å holde oss interessert, gi oss små luker av klarhet som så rotes til og forstyrres».

Smittetrykket var lavt i regionen i løpet av høsten, noe som gjorde at vi fikk utvidet vår publikumskapasitet ytterligere i oktober. Da bredte fantasiens vinger seg over Hovedscenen og Brødrene Løvehjerte bergtok både små og store publikummere. Alle fantastiske ting ble gjenopptatt og vist frem på en ny scene – denne gangen i Teaterhallen.

I et Drømmespill fikk vi være med på en intens og medrivende reise i menneskenaturen og vi ble vitne til drømmens usammenhengende logikk. Vårt Lands anmelder lot seg fascinere av forestillingen og at mente den kan «gi håp om at kunsten kan formidle guddommelige sannheter til menneskene der de kjemper i tilværelsens jammerdal».

I desember var det klart for aller siste reis med A Christmas for Carol. Etter seks år tok vi i 2020 et pent farvel med Carol Stendahl.

Rogaland Teater går til det store lerretet

Rogaland Teater har lenge hatt et ønske om å fortelle innbyggerne hva som skjer på et magisk teaterhus, vise sjelen vår, kompleksiteten, kreativteten og menneskene som jobber for å skape levende kunst for alle! Og vi ønsket å gjøre det ved å dokumentere et teaterdøgn. Fra renholdspersonale kommer på jobb klokken 05:00, via tusenkunstnerne i bakkamrene, til kokka Conny som metter ansatte og gjester, alle «ongane» som strømmer til klubb og forestilling samt skuespillerne i prøver og produksjoner og til huset lukker og slukker etter kveldens siste forestilling. Med andre ord alt det som foregår bak scenen, mellom kulisser, i trapper og ganger, på sminkerom, systue, verksteder, kantine og kontorer.

Det måtte bli en film! En film som skulle vise teatrets indre liv på en varm og rørende måte.

Filmregissør Arild Østin Ommundsen var flue på hver eneste vegg på Rogaland Teater i 2019 og 2020 og det resulterte i en poetisk dokumentar bestående av hundrevis av teaterøyeblikk i løpet av et teaterdøgn. Filmen viser det som skjer, bak det folk ser fra salen. Alt det usynlige som er nødvendige forutsetninger for forestillingene.

Sandnes Sparebanks Gavefond gjorde det mulig å produsere denne viktige dokumentaren og premieren var den 21. august.

Scenekunst krysser gata

Ingen kan spille teater i velvillige vedtak og svulmende festtaler. Heller ikke i begeistrede komitémerknader til Statsbudsjettet.

Akropolisvisjonen gikk i 2020 over veien. Nå krysser den Muségata, denne ideen om å utforske høyden bak Breiavatnet for å finne rom til framtidens museum og teater, over og under bakken. På den fylkeskommunale vestsiden kan den komme til å omfatte både jomfrubur og gammel rododendron. Det er Stavanger kommune som har pådriverrollen i prosjektet som forhåpentlig skal gi teatret og museet mer albuerom. Konstituert kultursjef Kristina Ehrenberg-Rasmussen i Stavanger kommune håper å definere Akropolisvisjonen som et byggeprosjekt i løpet av 2022.

Nå er Akropolisvisjonen nevnt i Statsbudsjettet for 2021. Det er positivt at stortingsflertallet har dette langt framme i pannebrasken.

I Kulturkomiteens innstilling til Statsbudsjett står det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025 [...] Visjonen tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske byggene representerer, og gir rom til moderne teaterproduksjon og nødvendige nye utstillingsflater for Museum Stavanger. Det anerkjente arkitektfirmaet Helen & Hard utførte våren 2019 en mulighetsstudie som viser at det er mulig å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater på eksisterende tomt.»