Presssevisning - ​HJEMKOMSTEN - Et skikkelig spark i balla!

HJEMKOMSTEN

Et skikkelig spark i balla!

Det er duket for en testosterondampende trusselkomedie i Teaterhallen. I «Hjemkomsten» er det mye å le av, og all grunn til å vaske ørene etterpå.

Menneskenes litenhet

Det er testosteron det går på i Teaterhallen i vinter. Harold Pinters «Hjemkomsten» ble skrevet i 1964, men maskulinitet går vel aldri av moten. Den moderne klassikeren handler om makt og kjønn, og er tidvis så utagerende at regissør Petter Næss ler så han griner.

Vi inviterer til pressevisning på Hjemkomsten mandag 20. januar kl 11:30 i Teaterhallen.

Premiere 30. januar kl 19:00 i Teaterhallen.

Hjemkomsten er et stykke om vår sivilisasjon og kultur, spilt ut innenfor en liten familie. Familiedramaet handler om barndommens lukkede rom, som vi aldri slipper ut av og som vi alltid vender tilbake til.

Det hviler gåtefull uhygge over denne svarte komedien, en verkebyll på bristepunktet til å sprenges. Vi møter en familie bestående av menn. "Patriarken" Max har tre sønner han kuer som best han kan. En er hallik, en er bokser, den tredje har gjort lykke i Amerika. En natt kommer den vellykkede eldstesønnen Teddy på visitt fra Amerika med sin vakre kone Ruth, som ingen har hørt om. Og det er når en kvinne ankommer denne maskuline trykkokeren at verkebyllen begynner å lekke.

Dette er ingen A4-familie. Det skytes fra hofta og smeller med en treffsikkerhet og brutalitet som kan såre de fleste og gi langvarige skader. Men i denne familien preller kulene av. Her utspiller det seg en rå maktkamp, ikke bare i det som sies, men i det som ligger bak, under og mellom ordene. Alle spiller det samme spillet, og ingen lar seg skremme.

Harold Pinters maskuline maktdrama er både brutalt og urovekkende, humoristisk og absurd, og i denne dystre mannsverden er det ikke lyset som dyrkes.
«Pintersk»

Harold Pinter var opprinnelig skuespiller, men det er som dramatiker han framfor alt har gjort seg gjeldende. Han skrev mer enn 30 skuespill – flere av dem gjengangere på scener verden over. Han skrev også mer enn 20 filmmanus basert på egne og andres litterære verker, blant annet manus til «Løytnantens kvinne» og «Prosessen» basert på romanene til henholdsvis John Fowles og Franz Kafka. Han iscenesatte for teater og etter hvert også tv. Det særegne språket han gir sine rollefigurer har fått sitt eget adjektiv - «pintersk»; en miks mellom dagligtale og stilisert, poetisk språk.

Pinter regnes som en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike engelskspråklig dramatikere, men han var også en krass samfunnskritiker. Som 34-åring skrev han «Hjemkomsten», og drøyt 40 år senere fikk han Nobelprisen i litteratur. Nobelforedraget er legendarisk, der særlig amerikanske og britiske myndigheter hudflettes for invasjonen av Irak to år tidligere. «Intimt forbundet med kunsten er sannheten og søkningen etter sannheten må aldri utsettes. Men politikere er ikke interessert i sannheten, bare i makt. Og makten bygger de på å holde folk kunnskapsløse», sa Pinter i foredraget.

Folkene bak:

Av: Harold Pinter I Regissør: Petter Næss I Scenograf og kostymedesigner: Simon Holk Witzansky

Komponist: Nils Petter Molvær I Lysdesigner: Karl Oskar Sørdal I Dramaturg: Matilde Holdhus

Maskør: Jill Tonje Holter

Medvirkende: Even Stormoen som Max, Espen Reboli Bjerke som Lenny, Espen Hana som Sam
Gorm Grømer som Joey, Øystein Martinsen som Teddy og Yngvild Støen Grotmol som Ruth.