Rogaland Teater 2019 - et godt og solid teaterår

ROGALAND TEATER 2019 – ET SOLID OG GODT TEATERÅR!

Vår teatersjef Glenn André Kaada kan gjøre opp status etter sitt første år som kunstnerisk leder på Rogaland Teater. Han kan se tilbake på et år med suksesser både hva angår det kunstneriske, publikumstall og økonomi. Året har vært viet samtidsdramatikk med aktuelle temaer, men også tungvektere som Garborg, Hamsun, Shakespeare og Bergman, samt gjensyn med publikumsfavoritter fra 2018.

Ifølge oppdraget fra Kulturdepartementet, skal Rogaland Teater fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse og sørge for at alle får tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Rogaland Teater er et teater som evner å omsette dette oppdraget i praksis og som kjenner sitt publikum godt. Det har ført til at 2019 går over i historien som et meget godt og solid teaterår. Det ble innløst 91.737 billetter mot et budsjett på 88.145 billetter.

Vekselbruk

Formålet til Rogaland Teater er å tilby scenekunst av høy kvalitet for alle: Fasiten for 2019 var 32 produksjoner, hvorav seks gjestespill, fire samproduksjoner, seks take-away forestillinger og 16 egenproduksjoner. Dette er en økning på tre produksjoner fra året før, da vi presenterte 29 produksjoner. Totalt ble det ble det vist 610 forestillinger i 2019 og dette er status quo mot 2018 (611 forestillinger). Publikumstallene viser at den store aktiviteten på våre scener har gitt resultater også i år. Det ble innløst totalt 91.737 billetter i 2019 mot 104.333 billetter i 2018. Nedgangen skyldes færre solgte billetter på våre gjestespill og samproduksjoner.

Teatret har gått fra det man kaller en suite-produksjon, der et stykke settes opp noen uker og blir borte når den planlagte spilleperioden er over, til et vekselbruk, der forestillinger kjøres parallelt og etterspurte produksjoner hentes opp igjen. Vekselbruket har blitt svært godt mottatt og gjennom hele året har Rogaland Teater sjonglert med mange baller i luften, flere produksjoner har blitt holdt «levende» og publikum har fått en større teaterpalett å velge i. Vekselbruket har ført til et stadig stigende antall forestillinger og publikummere. Vi har produsert mer teater og økt mangfoldet i forhold til den store økningen i antall viste forestillinger, uten at det har gått på bekostning av teatrets kunstneriske ambisjoner.

-Hos oss skal det være noe for alle. Men alt skal ikke være for alle. Det er ikke vårt mål. Vi er opptatt av tyggemotstand, men det er først og fremst viktig at det smaker godt, og dette har vi lykkes med i året som gikk, sier Kaada.

Et stort og nysgjerrig publikum

Rogaland Teater opplever at det kommer stadig flere stamkunder til bordet. Med innføringen av Dramakortet har teatret fått et kjernepublikum, som er uavhengig av økonomisk klasse og generasjon. De er teatrets kjernepublikum, og de vil smake på alt.

Ved utgangen av 2019 var det 4178 aktive Dramakortholdere. Det vil si en økning på 896 Dramakort mot 2018.Vi opplevde en økning i antall Dramakortbilletter på 4829 billetter fra 2018 (22754 billetter) til 2019 (27583 billetter)

Vi ser at Dramakort forsterker og fordyper relasjonen til en gradvis voksende andel av publikum i regionen. Kortet senker tersklene for å oppleve nye og ukjente teatertilbud, og stimulerer publikum til å utvide smaken for scenekunst. Dette utvider samtidig teatrets kunstneriske handlingsrom gjennom å senke terskelen for å prøve ut en større bredde av det som produseres.

I november vant Rogaland Teater Norsk publikumsutviklings pris i kategorien «Forsterker» for innføringen av Dramakortet.

Det er størrelsen det kommer an på

Når det er snakk om infrastruktur for kunst er det faktisk størrelsen det kommer an på og to uavhengige rapporter har slått fast at Rogaland Teater trenger et nytt teaterbygg. Den første, konseptutvalgsutredningen (KVU), så på ulike løsninger og mulige plasseringer – den andre, kvalitetssikringen (KS1), konkluderte med at man skal se på mulighetene for nytt bygg på eksisterende tomt.

I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard, på oppdrag av Rogaland Teater og Museum Stavanger, engasjert for å gjennomføre en mulighetsstudie om Akropolisvisjonen. Det overordnede mandat var å se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

Sceneskifte, prosjektet som skal munne ut i et nytt teaterbygg, har pågått i åtte år. I forslaget til statsbudsjett for 2020 ble det klart at Kulturdepartementet ikke ville bidra med penger til å sluttføre forstudien. Derfor var gleden stor da lokalt næringsliv kom på banen, i erkjennelsen av byggeprosjektets betydning for regionen. At også både kommunen og fylkeskommunen nå sier de vil gi oss drahjelp, er veldig sterkt og veldig viktig.

Teatret ønsker at folk blander seg, engasjerer seg og deler meningene sine med oss. I 2019 opplevde vi et økende engasjement omkring Sceneskifte fra både private og offentlige aktører og i politikken og i pressen var det mange og gode diskusjoner. For teatret er det er avgjørende at hele regionen samler seg om prosjektet. Vi vet at gjennom begeistring følger stor lojalitet og vi ønsker oss et folkelig engasjement. Vi ser at det er mange som er opptatt av husets fremtid og at stadig flere får øynene opp for at dette er et viktig byutviklingsprosjekt som angår alle som bruker byen og regionen.

I 2020 går siste og avsluttende fase av forstudien i gang og innen 2022 skal teatret ha avklart og datosatt den bygningsmessige fremtiden. «Når vi opplever å ha et sterkt næringsliv, eierne og et stort lokalt engasjement i ryggen betyr det mye, for vi har vært lenge alene om prosjekt Sceneskifte. Det gir oss gode forutsetninger for å lykkes med dette viktige hundreårsprosjektet som et nytt teaterbygg er», sier teaterdirektør Ellen Math Henrichsen.

En vår

Trollmannen fra Oz fikk et forlenget liv og startet sesongen 2019. Hakk i hæl fulgte Helga Guren, som kom tilbake med to eksklusive utsolgte ekstraforestillinger av monologen Dritt//La Merda. Guren fikk senere på året den gjeve Heddaprisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats som protagonisten i Dritt//La Merda. Ekstraforestillinger ble det også da Statsteatret kom tilbake med 1980 Aker brygge. Ut på vårparten ble det nok et gledelig gjensyn med 3. august 1964. Torbjørn Eriksen og Else Kåss Furuseth gjestet oss og hadde fulle hus med sine respektive forestillinger Den bortkomne faderen av Garborg og Gratulerer!

I slutten av januar var det duket for premiere på krimhistorien DNA, som var blodig alvor og en tragisk komedie der gruppepress, sosiale nettverk og ungdommenes egne holdninger ble strukket og tøyd. Anmelderen i Dag og Tid skrev følgende: «Rogaland Teater har i mange år drive aktivt teaterarbeid for og med born og unge, og det gir gode resulater. Det som dei elleve ungdommane på 14 år og der omkring får ut av dette ganske krevjande stykke, er imponerande!». Ungdomsteatret fulgte med DUS forestillingen Barn som leker! og viste oss hva som skjer når leken blir alvor. Anmelderen i Aftenbladet lot seg begeistre og skrev «(...) dei aktørane på scenen er - som vanleg når Barne-og ungdomsteatret set opp noko – imponerande i sine prestasjonar. Forestillingen var for ungdom og ikke for barn som leker! Men det var til gjengjeld Lørdagsgodt, et ettertraktet tilbud for målgruppen 3-8 år, som startet opp igjen i februar.

Alle fantastiske ting var historien om den lille gutten på 7 år som ble etterlatt på sykehusets venteværelse i forbindelse med morens selvmordsforsøk. Her begynner han å lage en liste over små og store ting som han mener kan hjelpe moren med å gjenfinne gleden ved livet, og listen viser seg å bli et livslangt prosjekt. Espen Hana ble nominert til Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle og mottok en sekser på terningen av Aftenbladets anmelder. I løpet av våren spilte han 55 utsolgte hus og forestillingen ble tidlig lagt ut i salg våren 2020 på grunn av en voldsom etterspørsel fra publikum.

I februar kunne vi ønske willkommen, bienvenue, welcome til det tøylesløse Berlin anno 1930! Datidens «sex and drugs and rockn´roll» - og de mørke politiske krefters ankomst har vist seg å være en god match siden musikalen Cabaret så dagens lys på 60-tallet. Og publikum og anmeldere var over gjennomsnittet begeistret over møte med fortiden. Anmelderne trillet femmere på terningene og Shakespeare Tidsskriftet mente Cararet var «en musical der enkeltmenneskene kommer oss nær, og de såre møtene mellom dem gjør historien om Wimarrepublikkens krampetrekninger ekstra vond å følge, og avgrunnen de står ved, ekstra dyp».

”Historien gjentar seg ikke, den rimer”. Vi velgere finner sterke menn attraktive. Sterke menn som lover å ordne opp på egen hånd, bare de får frie tøyler. Og i de sterke menns klubb kan de gratulerer hverandre med et oppsiktsvekkende globalt comeback de siste årene. I april sa det PANG ogpublikumfikk stifte bekjentskap med Rolf Pang. Aftenbladets anmelder trillet en fremmer på terningen og mente PANG var «Sykt morsomt. Totalt absurd. Dypt pessimistisk. Med en strålende Øystein Martinsen i front har Rogaland Teater igjen laget en imponerende forestilling».

Eksplosjonsartet ble det også da vi tok den den sagnomsuste Ingmar Bergman TV-serien Scener fra et ekteskap til scenen. Kjersti Horn ble nominert til Heddaprisen for beste regi og Nina Ellen Ødegård til beste kvinnelige hovedrolle. Både publikum og anmeldere var dypt fascinert over Ødegård og hennes makker Dales prestasjoner. Klassekampen ksrev blant annet: « Å få fram alle nyansane i denne kjenselrikdommen krev gode skodespelare. Dale og Ødegård meistrar det til fulle, og vel så det, og det gjer at denne framsyninga snakkar til dei fleste av oss».

Vi avsluttet vårsesongen på verdig vis med PAN. Med PAN har teatersjef Arne Nøst etterlatt seg en sce­nisk bauta som vil noteres med versaler i teatrets historiebok” skrev Rogalands Avis sin anmelder etter premieren høsten 2018 og trillet en sekser på terningen».

I slutten av mai åpnet vi sommeren med ellevilt Sommerteater. Etter tre år i sirkusteltet i Geoparken følte vi at det var på tide å fornye seg og Sørmarka arena ble valgt som ny scene. Tradisjonen tro ble denne gangen Tarzan en smule modernisert, og dermed kunne Larzan – artenes konge - og hans Brorzan se dagens lys. Regissør Per Kjerstad og de medvirkende serverte en hysterisk morsom forestilling i et forrykende tempo til stor underholdning for store og små.

En høst

I august ble høstsesongen sparket i gang av teaterrockerne i Statsteatret. De kom med sin niende forestilling i sin Norgeshistorie - 2010 - Lollywood - og ønsket velkommen til vår egen samtid.

Vi satte opp Shakespeares mest spilte stykke – En midtsommernattsdrøm – på Hovedscenen i september, og publikum fikk oppleve forviklinger, komedie og kaos i kjærlighetslivet. I danske Maria Kærgård Sunesens versjon handlet det om alt det ukontrollerbare som våkner til liv om natten. En midtsommernattsdrøm ble omfavnet av både anmeldere og publikum og både Dagbladet og Aftenbladet trillet seksere på terningene.

Ukontrollerbar og turbulent er også den tiden vi lever i og det moderne mennesket er fanget mellom drømmer om paradis og undergangsvisjoner. Begrepene «Gud» og «Nasjon» er kommet tilbake med full kraft, behovet for å tro er større enn noensinne og alternative fakta florerer. Hva er sant og hva er virkelig? Og hvordan forholder vi oss til hverandre i et stadig mer polarisert samfunn? Dette var noen av spørsmålene som ble utforsket i Åpenbaringen. Aftenbladets anmelder skrev følgende i sin anmeldelse etter premieren: «Igjen og igjen blir jeg imponert av Rogaland Teater – et teaterhus som leverer nesten bedre enn vi fortjener».

I høst fortsatte vi suksessen Lørdagsgodt, med spennende og morsomme teateropplevelser for de aller minste. Og i oktober ble det mer kvess for de unge da Grusomme Måns la turen innom Hovedscenen. Det var hundenes og kattenes West Side story, hvor det handlet om den umulige kjærligheten. Og medlemmer i Barne-og ungdomsteatret leverte en rocka forestilling med mye god musikk, spilleglede, masse spenning og en god porsjon kjærlighet. Full av undren over kjærlighetens mange faser skapte Ingmar Bergman i 1973 et portrett av tidens forvirrede parforhold i Scener fra et ekteskap. I høst var ekteparet Nina Ellen Ødegård og Anders Dale tilbake på Hovedscenen.

I løpet av høsten hadde vi mange gode venner på besøk. Thomas Bye, kom med forestillingen 0 + 0 = 4, en kritikerrost monolog om Norgeshistoriens groveste justismord, og om likhetene mellom dem. Et stjernespekket ensemble, med blant annet Anne Marie Ottesen, gjestet oss i november med forestillingen Uten navn. En vakker og lys historie om livet, håpet, kjærligheten til de nærmeste og opplevelsen av å miste noen. Og forfatteren og poeten Fredrik Høyer kom med sin nyskapende teatermonolog Grønlandssutraen.

Mer ny norsk dramatikk ble det i Se på meg når jeg snakker til deg. Monica Isakstuen er et symptom på det nye, skandinaviske scenespråket, som etter hvert har beveget seg langt fra Henrik Ibsen. I høst ga regissør Øyvind Osmo Eriksen seg i kast med hennes dramatikerdebut, som fikk Norgespremiere på Intimscenen. Anmelderne var rause med godord og imponert over de involverte. «At både Svein Solenes og Mari Strand Ferstad leverer dei beste og mest intense rolletolkningane er har sett av dei, gjer denne teateropplevinga ganske komplett», skrev Klassekampens anmelder etter urpremieren.

Også våre aller yngste publikummere ble tilgodesett i året som gikk. dybwikdans og Barne- og ungdomsteatret hadde hatt et sterkt ønske om å samarbeide kunstnerisk i mange år. Og i 2019 falt endelig logistikken passet for begge parter. Resultatet av samarbeidet ble MÅNEmåne for aldersgruppen 0-24 måneder, som hadde urpremiere på Rogaland Teater 7. desember.

På tampen av året var tradisjonen tro A Christmas for Carol tilbake på Hovedscenen. Med A Christmas for Carol skapte Rogaland Teater i 2015 en ny juletradisjon og Stavanger klatret inn på lista over byer der det ikke blir jul før folk hadde sett Dickens juleeventyr – som i vår versjon er omskrevet til A Christmas for Carol.

Etter fem år skulle A Christmas for Carol pakkes ned for godt, men trykket fra publikum om å fortsette denne juletradisjonen var enormt og rørende. Derfor kunne vi rett før jul lansere at det blir flere forestillinger i 2020, for at alle skal få mulighet til å komme i den helt riktige julestemningen.

Rogaland Teater er et hus med høye kunstneriske ambisjoner, stor energi og uendelig mye skaperkraft. Det er et samlingssted for scenekunst preget av høy profesjonalitet og kunstnerisk kvalitet, som gjennom hele fjoråret gledet, forarget, engasjerte og begeistret et stort publikum. Dette gir oss inspirasjon med på veien inn i 2020, hvor Rogaland Teater fortsatt skal være et kulturelt nav i regionen.