Gå videre til innhold
Foto Stig H Dirdal
Foto Stig H Dirdal

Pressemelding -

Teateråret 2021 - Rogaland Teater

Koronaen satte en effektiv stopper for håpet om å oppleve de glade 20-årene. Og vi må erkjenne at 2021 ble et «Annus Horribilis 2.0.» for Rogaland Teater. Men tilpasningsdyktighet er en kruttsterk egenskap og i koronaens tid har det unormale nesten umerkelig begynt å føles normalt. Klok av skade planla vi 2021 ut fra et scenario hvor det fremdeles ville ta tid å gjenåpne landet etter koronapandemien. Programmet og de kunstneriske engasjerte ble balansert mellom prosjekter som måtte utsettes fra 2020 og nye prosjekter.

Fasiten for 2021 var 14 produksjoner mot 21 (herav 17 sceniske og tre digitale produksjoner) i 2020. I løpet av året ble avlysninger regelen og ikke unntaket og det var kun tre forestillinger (Lenis plassar, Rekviem og Tvillingenes dagbok) som slapp unna utsettelser og avbrekk pga smitteverntiltak, restriksjoner og streik.

«Det er en krevende akrobatisk øvelse å planlegge, budsjettere og drifte et teater i en pandemi. Det kom i aller høyeste grad til uttrykk i 2021, der vi opplevde å måtte handle raskt grunnet stadig endrede spilleregler. Med en streik på toppen av pandemien fikk vi merke at 2021 tok en hel annen vending, både når det gjaldt det kunstneriske og det driftsmessige, enn det planlagte løpet vi hadde lagt opp til ved inngangen av året», sier teaterdirektør Ellen Math Henrichsen.

192 forestillinger ble avlyst og totalt ble det ble det vist 372 forestillinger i 2021 mot 147 avlysninger og totalt 459 viste forestillinger i 2020. Det ble innløst 19.810 billetter i 2021 mot 41.961 billetter i 2020.

«2021 var nok et år preget av usikkerhet og uforutsigbarhet, som igjen førte til forskyvninger i hele bransjen. Vi jobber med både kortsiktige og langsiktige planer og konsekvensene av de mange endringene er derfor store. Men vi har mobilisert nye krefter og motivasjon til å holde det gående, og det har vært særdeles viktig for oss å levere på vårt samfunnsoppdrag uavhengig av hvilke tiltak som har vært gjeldende», sier teatersjef Glenn André Kaada.

Publikum i pandemien

I løpet av 2021 kom det en lang rekke endringer i smitteforskriften fra regjeringen. I tillegg måtte teatret forholde seg til lokale forskrifter. Den strengeste av de to var alltid den gjeldende. De handlet i hovedsak om antall publikummere, avstandskrav, organisering og skjenking.

De mange endringene førte til at tålmodigheten til vårt publikum ble satt på prøve ettersom de fikk avlyst sine billetter, flyttet sine billetter, refundert sine billetter og ombooket sine billetter. Men til tross for at publikum gjennom det siste året har sett håpet om en teateropplevelse svinne, har vi opplevd at de har hatt stor tillit til oss og hvordan vi har håndtert smittevernet ved å møte fulltallig opp på våre forestillinger gjennom hele 2021.

Vi har de seneste årene opparbeidet et stort kjernepublikum med innføringen av Dramakortet. Ved utgangen av 2021 hadde vi 3744 Dramakortholdere mot 3483 ved utgangen av 2020. Dramakortholderne har stått stødig og lojalt og skulder ved skulder med oss gjennom hele pandemien.

Publikumskapasitet som en lottorekke

2021 startet som 2020 sluttet – med stengte dører. Og publikumskapasiteten opplevdes nærmest som lottotall. Årets publikumskapasitet var i stigende rekkefølge: 10, 15, 20, 29, 32, 50, 72, 100, 154, 176, 200 og tilleggstallet var i noen få uker 353.

19. januar kunne vi dog åpne dørene igjen for 10 publikummere i salen. Og siste uken i januar kunne vi endelig sparke vårsesongen i gang med et kortreist lyddrama i Lenis plassar. Regi og tilrettelegging av Øyvind Rimereids langdikt fra 2017 ble lagt i hendene på danske Jonas Corell og fikk urpremiere 28. januar på Intimscenen. «Dette er ei teateroppleving du neppe har sett maken til før. Det er eit argument for å gå og høyra sjølv», skrev Aftenbladets anmelder etter urpremieren.

Vi fulgte opp med nok en urpremiere, en utsatt sådan, dagen etter da Landet Kaos så scenens lys. I 2021 var det 101 år siden Jens Bjørneboe ble født og den kontroversielle og feirede forfatteren hadde sikkert likt at en verdensomspennende epidemi trakk hundreårsmarkeringen inn i året etter. Landet Kaos hentet tekst fra Bestialitetens historie, trilogien om menneskets ondskap, med særlig vekt på Stillheten. Med Landet Kaos tok skuespiller Mette Arnstad et verdig farvel med et langt liv på scenen og gikk inn i sitt velfortjente otium.

Vi fortsatte rekken av urpremierer i februar, da ungdommene i Ungdomsteatret etter tre ukers utsettelse endelig fikk vist seg frem i Monica Isakstuens nyskrevne stykke Jeg kan være en annen. Men den som venter på noe godt venter ei forgjeves og Aftenbladets anmelder beskrev Jeg kan være en annen som et «Smart og morosamt stykke om identitet og relasjonar framført med overskot og humør.» Pga avlyste forestillinger og begrenset publikumskapasitet ble spilleperioden forlenget og stykket fikk nypremiere 11. mai på Intimscenen for hele 32 publikummere i salen.

19. februar var det endelig duket for et Dronningdrama av episke dimensjoner da Maria Stuart, med Nina Ellen Ødegård og Helga Guren i hovedrollene, fikk premiere tre uker på overtid. Pandemien amputerte spilleplanen ettertrykkelig og åtte forestillinger var alt vi rakk å spille for kun 100 publikummere i salen. Det sto derfor fort tindrende klart at maktkampen mellom to av den europeiske historiens mytologiske kvinneskikkelser måtte fortsette i 2022.

11. mai var det klart for nok en utsatt premiere. Etter å ha gamblet på flere datoer kunne vi en knapp måned etter opprinnelig premieredato endelig stifte bekjentskap med Spilleren. Og med 50 oppblåsbare lenestoler i Teaterhallen kunne vi ønske publikum velkommen inn vi vår spillebule. Aftenbladets anmelder fant seg godt til rette i stolen og trakk i sin anmeldelse frem skuespillerne, som han mente «tolkar rollene sine glitrande godt, alle i hop. Dei gir tydeleg personlegdom og truverd til karakterane sine, både språkleg og i det fysiske spelet.»

Siste forestilling ut våren 2021 var selveste Våken drøm – med Vamp i teatret! I tre tiår har Vamp levert. Og det måtte feires! Vi gikk i kompaniskap med vår gode nabo i nord - Haugesund Teater - og la til rette for at Haugesundbandet kunne innta teaterscenen i en fantasi bygd på bandets univers. Og 10. mars, som planlagt, kunne Vamp, sammen med vårt ensemble, entre Hovedscenen i sin festforestilling! Både anmeldere og publikum omfavnet forestillingen umiddelbart. Haugesunds Avis sin anmelder skrev blant annet «Vamp i teaterversjon er en kraftpakke verd å få med seg», og trillet en sekser på terningen. Selv om vi kom godt ut av hoppkanten med Våken drøm, skulle det vise seg at vi fikk problemer i svevet. Nær 7500 hadde kapret seg en billett, men da vi hadde landet og forestillingen var ferdigspilt var det kun 1800 som hadde fått muligheten til å se teaterkonserten pga restriksjoner, tiltak og avlysninger. For å bøte på dette ble Våken drøm videreført til 2022.

Streik og andre skjær i sjøen

Da høsten var på vei var mange blitt «ferdigvaksinert» og vi var klar til å ta tilbake klemmen, håndtrykket og ikke minst det fysiske fellesskapet etter mange måneder i en surrealistisk koronadøs.

Men mørke skyer truet i horisonten. Rekviems urpremiere 8. september falt sammen med utvidelse av kulturstreiken, som startet 3. september. Etter en lang og krevende streik ble partene enige og streiken ble endelig avsluttet 25. oktober.

Rekviem er messen for de døde og med utgangspunkt i russiske Anna Akhmatova diktsamling med samme navn, inviterte skuespiller Helga Guren publikum med på et allkunstverk i Teaterhallen. Med seg på scenen hadde hun musikerne Anders Brunvær Hauge og Bendik Anderson og sammen skapte de ifølge anmelderen i Aftenbladet en «Kreativ leik med teaterformatet».

Revizor skulle gjenoppstå i 2021 etter at vi måtte koronalukke forestillingen tre uker før premieren i 2020. Men også i høst fikk vi problemer med hylle dette russiske verket. Etter kun 9 forestillinger måtteRevizor tas av programmet pga den førnevnte streiken.

Vi gikk fra øst til vest, nærmere bestemt Minneapolis på 1950-tallet, da Kunsten å rane en bank fikk en fullsatt, men utsatt Norgespremiere pga streiken. Som det første teater i Norge kunne vi stolt presentere West End suksessen på Hovedscenen fra 8. desember. Og forestillingen gikk rett hjem hos publikum. I Aftenbladet 21. desember kunne man blant annet lese En teateranmeldelse fra mannen i gata aka publikummer Jonas Topnes Jørgensen. Han tok pennen fatt etter å ha lest avisens anmeldelse av Kunsten å rane en bank og kom med følgende oppfordring: «Ta på de kritiske brillene når du leser kunstanmeldelser med uheldige terningkast, og gå på teateret. Jeg triller min terning, og den har visst seksere på alle sidene, så her kan jeg ikke gjøre noe annet enn å trille en sekser!» Utspillet skapte stor entusiasme og gikk viralt på de sosiale medier.

Tvillingenes dagbok av Agota Kristof var en forestilling i den andre enden av skalaen. Trykksverten var ikke tørr på Maria Drangeids vitnemål fra regilinjen på Teaterhøyskolen før hun gikk i gang med prøver på nyklassikeren Tvillingenes dagbok. I høst ga hun oss den sterke historien om et enegget tvillingbrødrepar i en umulig barndom. Aftenbladets anmelder mente dette var en «Regidebut verdt ein salutt!» og trillet en femmer på terningen.

Et annet brødrepar som gjestet oss i høst var Kavring og Jonathan. Det ble et gledelig, men dog kraftig forsinket, gjensyn fra 2020 da Astrid Lindgrens klassiker Brødrene Løvehjerte var tilbake på Hovedscenen. Pga streik og nye tiltak ble spilleperioden langt kortere enn planlagt og våre unge publikummere og medvirkende ble dessverre de skadelidende.

Lørdagsgodt er aldri feil. Godteri, i teaterversjon, har vært uimotståelig for de aller yngste publikummerne på Rogaland Teater i mange år. Og etter 18 måneder på vent var vi veldig glade for å kunne lokke med Lørdagsgodt igjen. Fire av fem Lørdagsgodter ble gjennomført i løpet av høsten 2021.

Lyspunkter

Etter et koronaår i 2020 med stadig nye tiltak og restriksjoner hadde Rogaland Teater opparbeidet seg mengder av erfaring i å finne løsninger innenfor de rammene vi til enhver tid fikk. Dette førte til at vi i 2021 hadde svart belte i å vende kappen etter koronavinden.

«Avlysninger, forskyvinger, justeringer, streik og smittevern, ikke noe av dette har greid å rokke ved teatrets forventning om og levering av kvalitet. Og gang på gang viser teatermannskapet hva de besitter når det stormer. Det er noe samlende når man må stå gjennom det som er vanskelig, sammen med folk man er glad i. Et lyspunkt har vært at vi har fått bekreftet at alt som sies i festtaler om samhold og styrke viser seg å stemme når vi blir utfordret», sier teatersjef Glenn André Kaada om sine ansatte.

Et annet lyspunkt var gladmeldingen teatrets ansatte fikk like før jul om at teatersjef Glenn André Kaada hadde fått forlenget sitt åremål med ytterligere tre år. Nyheten ble mottatt med klappsalver på et felles teamsmøte.

Rogaland Teater har tradisjon for å ansette teatersjefer i åremålsstillinger. Kaada fikk fornyet tillit av styret og forlenget dermed sitt åremål for perioden 1. januar 2024 til 31.desember 2026. Samlet periode som teatersjef blir da åtte år.

Ti tålmodige år


I 2021 var det ti år siden Rogaland Teater etablerte Prosjekt Sceneskifte. Rogaland Teaters behov for ny bygningsmasse er ikke blitt mindre prekært i løpet av disse årene og behovet for omfattende tiltak kommer stadig nærmere. En avklaring om nytt teaterhus er derfor svært viktig i inneværende stortingsperiode.

Det lå ikke midler inne i statsbudsjettet for 2022, men Rogaland Teater ber Familie- og kulturkomiteen om å videreføre merknaden fra Statsbudsjettet 2020 og 2021 også i kommende statsbudsjett, samt anerkjenne behovet for en snarlig avklaring.

Stavanger kommunes bystyre vedtok i 2019 kulturplanen hvor Akropolisvisjonen er én av tre prioriteringsområder og i mai 2021 ble innholdet i visjonen politisk vedtatt. Kommunens prosjektgruppe er i full gang med å utrede Akropolisvisjonens mulige konsept og fysiske gjennomføring blir politisk behandlet av teatrets lokale og regionale eiere i 2022.

For ytterligere kommentarer:

Glenn André Kaada
Teatersjef
Tlf 926 63 162

Ellen Math Henrichsen
Teaterdirektør
915 32 019


Emner

Pressekontakt

Pernille Kaldestad

Pressekontakt Informasjonssjef 92421792

Relatert media

Velkommen til Rogaland Teater!

Den 15. april 1883 åpnet teaterbygningen i Kannik for første gang dørene for publikum. Siden den spede starten har teatervirksomheten gledet, forarget, engasjert og begeistret.
Rogaland Teater har vært et samlingssted for scenekunst preget av høy profesjonalitet og kunstnerisk kvalitet. Gjennom årene har teatret utviklet seg, etablert et eget barne- og ungdomsteater, bygget på, blitt større, fått flere publikummere og blitt en sentral kulturinstitusjon og en merkevare med godt omdømme.
I dag, over 130 år etter åpningen, er aktiviteten på huset og nivået på scenekunsten høyere enn noensinne. Virksomheten ved huset spenner bredt, og det profesjonelle miljøet på og bak scenen er en velsmurt motor i det rogalandske kulturlivet.
Ringvirkningene fra Teaterveien når ut til hele Rogaland. Rogaland Teater er et hus med høye kunstneriske ambisjoner, stor energi og uendelig mye skaperkraft.
Rogaland Teater skal være sentrum i kunsten. For mennesker, av mennesker. Et sted der det nye skapes og der det kjente blir nytt.

Rogaland Teater
Teaterveien 1
N-4005 Stavanger
Norge