Teateråret 2023

I 2023 var vi tilbake til normalen og kunne ta et endelig farvel med postpandemien. Fasiten for året ble 525 avviklede forestillinger, 20 produksjoner, hvorav en produksjon ble avlyst i sin helhet pga sykdom, og det samlede billettsalget var på 70681 solgte billetter.

«Vi er meget godt tilfreds med året sett under ett - både når det gjelder det kunstneriske og billettsalget. Vi var edruelige i budsjetteringen og dersom Kirsebærhagen hadde gått som normalt ville vi trolig endt helt på budsjett (76225). Nedgangen i innløste billetter fra 2022 til 2023 skyldes at vi hadde færre avviklede forestillinger og produksjoner. Vi har dog hatt en bred palett av forestillinger og opplever at vi har et stort og veldig lojalt publikum, som er nysgjerrige på det som vises på våre scener - noe billettsalget vitner om», sier en fornøyd Glenn André Kaada.

Å nå nytt publikum
Rogaland Teater jobber strategisk for å nå nye målgrupper og 2023 var året da nye publikumsprosjekter så dagens lys. Utgangspunktet var å servere ekstramateriale tett knyttet til våre forestillinger. Viktige temaer ble utdypet med kjente eksperter og folk med innsikt og Livecaster, Teatersalonger og andre sidespor for gode samtaler viste seg å ha særdeles god publikumsappell. Gjennom året ble det gjennomført åtte Teatersalonger og fem Livecaster primært på vår Hovedscene.

Drama for liten...
Sommeren 2023 innførte vi nyskapningen Dramkort UNG. Kortet koster kr 700,- og skal legge til rette for at unge mellom 13-25 år eller studenter opp til 30 får råd til å gå mer i teater. I overkant av 100 unge (102) skaffet seg full teatertilgang i 2023.

Drama for stor...
Dramakortet har, siden introduksjonen i 2016, vært et svært populært tilbud. Ved utgangen av 2023 kunne vi konstatere at vi nærmer oss prepandeminivå med 3780 aktive kort (mot 4113 i 2019) og vi opplevde en økning på hele 18,9% i antall kortholdere fra 2022.

En ungdommelig pensjonist
Vi pangstartet året med intet mindre enn seks produksjoner i januar. Fire av de seks produksjonene var i regi av Barne-og ungdomsteatret, som i 2023 nådde pensjonistalderen. Men BUT har ikke tenkt å legge inn årene av den grunn og beviste nok en gang at de lager teater på skyhøyt nivå for og med regionens barn og unge. Foruten Narnia og Lillemus meg og villungane, som ble tatt med over fra 2022, fikk vi stifte bekjentskap med Unge Werther og hans lidelser og åtte unge kvinner fra fremtidens Galaxyland.

De unge medvirkende i Ungdomsteatret imponerte stort i Unge Werthers lidelser, som hadde premiere 17. jan. Anmelderen i Scenekunst skrev blant annet «På Rogaland Teater lykkes regissør Tatu Hämäläinen og et ungt ensemble dobbelt: De gjør en dagbokroman levende på en scene og en 1700-talls roman emosjonelt relevant.»

Kun to dager etter ble vi nok en gang utsatt for dyktige medvirkende fra Ungdomsteatret da Galaxyland av Rolf Kristian Larsen så scenens lys! Også denne gangen var anmelderne begeistret og i Aftenbladet kunne man lese at: «Splitter nye «Galaxyland» er en kjempegod idé, både latter- og tankevekkende.»

Kvalitetsteater til de yngste
Utover våren og høsten ble det også vist kvalitetsteater for de yngste på våre mindre scener. Vi forlenget livet til Ulf er uvel, åpnet Lørdagsgodtposen, oversatte Animal Farm til barnsk i Animal Farm for kids og ønsket Bård Bjørknes og hansFantazoo hjertelig velkommen til gangene under teatret.

13. oktober var høstens store familieforestilling KVAKK!?!klekkeklar på Hovedscenen og publikum omfavnet denne musikalske «West And» forestillingen. Anmelderen i Aftenbladet var over gjennomsnittet begeistret og kom med følgene oppfordring: «Denne andungen skal dere se!» Og fortsatte: «Ingen bør bli overrasket over nivået. Vi vet jo at Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland teater er steinbra. Og vi vet at HC Andersens fortelling «Den stygge andungen» er en genial og tidløs liten klassiker av det oppbyggelige slaget. Derfor: Det er en fryd å oppleve musikalversjonen som fredag hadde premiere på hovedscenen.»

Ekser og bitcher og en avlyst Kirsebærhage
Vi tok med oss både EKS og Kirsebærhagen over i det nye året. Mens EKS gikk for fulle hus fra 3. jan, så vi oss samme dag nødt til å slukke og lukke porten til Kirsebærhagen for godt pga sykdom.

Helt på tampen av en travel januar måned kom Norges sjefsbitch, Iren Reppen, på besøk med sin kritikerroste forestilling Det e hardt å være bitch.

Satire, psykologisk drama og svart humor
Våren var preget av noen skikkelige tungvektere innenfor dramatikken og vår tidligere teatersjef Eirik Stubø valgte å gi seg i kast med Lang dags ferd mot natt. Det var et meget godt valg og forestillingen ble trukket frem av Klassekampens anmelder som et at årets teaterhøydepunkt: «Det er eit uvanleg sterkt og samspela ensemble som gir oss vare og innlevande personportrett. Saman med Stubøs sikre regi gjer det at vi i langt større grad enn det eg tidlegare har opplevd kjem under huda på alle dei fire. (...) Særleg gjeld dette eldstebroren Jamie, som ofte blir framstilt som ein pappfigur og forfylla dagdrivar, men som i Torbjørn Eriksens heilt utsøkte tolking blir både forståeleg og komplett.» Eriksen ble velfortjent nominert til en Hedda som beste medspiller for sin rolle som Jamie.

Det var lagt opp til politisk låvefest da Napoleon og hans entourage i Animal Farm inntok Teaterhallen i februar. Subjekts anmelder mente dette var «Et genialt stykke Orwell» og utdypet det med at «Animal Farm på Rogaland teater er både aktuelt og tidløst på samme tid.» Animal Farm ble også nominert til Subjektprisen 2023.

Siste klassiker ut var Catch 22 og lagt i hendene på regissør Yngve Sundvor fikk vi servert en forestilling med beksvart humor om krigens vesen. Shakespeare Tidsskriftets anmelder mente «Rogaland Teaters oppsetning av «Catch-22» er en underholdende forestilling hvor skuespillerne briljerer. Det er et bunnsolid manus fylt med svart humor.» Klassekampen fulgte opp og mente at «Sammen med scenografien gjør overskuddet i spillet dette til en vellykket forestilling.» Dette var noe Heddakomiteen også la merke til og Nina Ellen Ødegård ble fortjent nominert som beste medspiller for sine mange roller. I tillegg ble vår tidligere teatersjef Arne Nøst sammen med kostymedesigner Helena Andersson belønnet med en nominasjon for beste scenografi og kostyme.

Monolog, makt og en manisk familie
Høstens program startet med Cassandra, en nyskrevet monolog av makkerparet Mattis Herman Nyquist og Fredrik Høyer. I rollen som Cassandra hentet vi inn rapperen Izabell. Hun overbeviste stort og Aftenbladets anmelder var både begeistret og imponert. Han starter sin anmeldelse med følgende spørsmål: «Hip hop-artisten Izabell, mutters aleine på teaterscenen. Kan det gå bra?» Han svarte resolutt «Ja.» og belønnet Cassandra med en knallsterk femmer på terningen. Cassandra ble også fremhevet av Dagsavisen, som noe av det beste på teaterscenen i året som gikk.

I Macbeth spurte vi: Hva skjer hvis den menneskelig sulten etter makt blir så stor at man tilsidesetter all moral – og hvor langt er man villig til å gå for å beholde den? Ganske passende, men helt tilfeldig, fikk Macbeth premiere på oppløpssiden av høstens valgkamp. I motsetning til det som gikk for seg på den politiske scenen kunne Aftenbladets anmelder rapportere om at «General Macbeth blir offer for magi og illusjon på Rogaland Teater. Det same blir publikum – på ein bra måte.» Klassekampens anmelder hadde Macbeth inne på sin topp tre lister over årets forestillinger og mente «Tyra Tønnessens «Macbeth» på Rogaland Teater er ein kreativ teaterleik, og ei gåve til publikum.»

Vi avsluttet året med en tilsynelatende hyggelig julefortelling da Fanny og Alexander og resten av familien Ekdahl inntok Hovedscenen og teatrets labyrintiske irrganger. Regissør Kjersti Horn og scenograf Sven Haraldsson utfordret nok en gang rammene for hva teater kan være og Fanny og Alexander ble umiddelbart omfavnet av anmeldere som skamroste forestillingen. Fasiten ble en herlig sekser fra Aftenbladet, en solid femmer fra Dagsavisen og noen, over gjennomsnittet, gode ord fra Kulturkritikk.no, som mente «Regissør Kjersti Horn løfter Fanny og Alexander til et nytt visuelt nivå når hun får film og teater til å smelte sammen på scenen.»

Kompisgjengen blir større
Rogaland Teater møter stadig høyere krav om egeninntjening fra det offentlige. Forventningene er store til at næringslivet skal bidra med penger som gjør at kulturlivet kan holde høy kvalitet og tilby stor bredde. Gjennom mange år har vi hatt noen veldig lojale samarbeidspartnere, som har gitt oss forutsigbarhet i forbindelse med økonomi, men også mulighet til å nå ut til nye publikumsgrupper gjennom ulike samarbeidsprosjekter.

I 2023 fikk vi to nye kompiser og kunne stolt innlemme Backe Bygg og Worley Rosenberg i vår samarbeidspool. Gjennom god dialog skreddersyr vi avtaler som passer hver enkelt samarbeidspartner. Det er ikke hyllevare og standardkontrakter, men vi definerer felles målsettinger for hva vi ønsker å oppnå sammen og vet at vi har et felles verdigrunnlag. Pr 01.01.24 har Rogaland Teater 12 kompiser fordelt på to hovedsamarbeidspartnere, en samarbeidspartnere og ni støttespillere.

Kjært barn har mange navn
Sceneskifte, som så ble til Akropolisvisjonen, som så fikk kallenavnet Kulturhøyden i Stavanger fikk i 2023 navnet Nye Rogaland Teater og Stavanger museum. Men navnet skjemmer som kjent ingen og det har vært mye aktivitet rundt prosjektet i året som gikk. Våren 2023 vedtok Stavanger kommune og Rogaland fylkesting et konseptvalg for en felles utbygging av Rogaland Teater og Stavanger museum på dagens tomter med utgangspunkt i «Alternativ 2c – samlet utbygging på Kannikhøyden».

Stavanger kommune har siden 2022 hatt rollen som pådriver og prosjekteier, og har så langt bevilget ca. 23 millioner i prosjektutviklingsmidler. I september kom selveste statsminister Jonas Gard Støre på besøk og med seg hadde han statlige kroner. «Dette er 2 millioner som skal gå til utredning, samtidig er det et sterkt signal om at vi ønsker å se prosjektet gjennomført. Dette er et prosjekt som Stavanger fortjener», sa statsministeren.

Med denne bevilgningen kom prosjektet ett steg videre i prosessen med å realisere et nytt teater- og museumsbygg, som vil gi alle innbyggere bedre tilgang til kulturopplevelser av høy kvalitet.

Søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet om tilskudd til nasjonale kulturbygg for statsbudsjettet 2025 ble godkjent av kommunalutvalget i uke 50. Kommunalutvalgets vedtak var enstemmig og søknaden ble sendt før nyttår.

Dyrtid og trangere kår
Ingenting er billigere enn å la være å produsere teater. Det erfarte vi gjennom hele pandemien. Det resulterte i at teatret fikk en økt egenkapital. Denne egenkapitalen har vært en buffer i 2023 og blir det også i 2024. Vi har de tilstrekkelige økonomiske musklene som tillater oss å underbudsjettere i utfordrende tider for å opprettholde det høye kunstneriske nivået som Rogaland Teater er kjent for.

Vårt samfunnsoppdrag er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse og sørge for at alle får tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet», og dette oppdraget går vi ikke på kompromiss med, sier teatersjefen.