Fem ungdommer fra Ungdomsteatret anno 2023 møter den unge Werther fra 1774. Kan de forstå hverandre, hvor mye har de egentlig til felles og hvor mye har et ungt sinn forandret seg på 250 år? Foto Yumiko Ashley
Fem ungdommer fra Ungdomsteatret anno 2023 møter den unge Werther fra 1774. Kan de forstå hverandre, hvor mye har de egentlig til felles og hvor mye har et ungt sinn forandret seg på 250 år? Foto Yumiko Ashley

Pressemelding -

Presseinvitasjon: UNGE WERTHERS LIDELSER - Lidenskapens pris

Forelskelse! Hjertesorg! Pistoler! Johann Wolfgang von Goethes ungdomsverk “Unge Werthers lidelser” fra 1774 snakker til oss tvers gjennom århundrene.

Tre utropstegn i ingressen er vanligvis tre for mye, men noen ganger krever materialet at man gjør et unntak. “Unge Werthers lidelser” er så fullastet med sterke følelser (og utropstegn!) at det meste som er skrevet de påfølgende 249 årene ser tamt ut i forhold. Og det handler om et tema som vi kan kjenne oss igjen i: Sjalusi. Det å være oppsatt på noen du ikke kan få. Werther takler det dårlig, men gir ikke opp.

Romanen bak stykket ble skrevet på en drøy måned i 1773, og teksten har et tilsvarende voldsomt driv. Historien om den lidende Werther begynner i et lyst hjørne. Werther er en følsom ung mann uten mange bånd i livet, og havner i en paradisisk liten by et sted i Tyskland. Der treffer han Lotte, som han forelsker seg i med hvert eneste fiber av kroppen. Mellom Lotte og Werther står blant annet Albert, som er forlovet med Lotte.

Unge Werther lever fortsatt blant oss og er den dag i dag arketypen på ulykkelig kjærlighet og melankoli.

Utover å være et kjærlighetsdrama er denne, delvis selvbiografiske romanen, en fortelling om en ung rebell i sin kamp mot samfunnets normer og konvensjoner. Den er også en hyllest til menneskets forhold til naturen og dets konstante streben etter noe større.

Nå møter fem ungdommer fra Ungdomsteatret anno 2023, den unge Werther fra 1774. Kan de forstå hverandre, hvor mye har de egentlig til felles og hvor mye har et ungt sinn forandret seg på 250 år?

Vi inviterer til pressevisning onsdag 11. jan kl 17:00 på Intimscenen.
Premiere 17. jan kl 19:00 på Intimscenen.

Folkene bak:

Av: Johann Wolfgang von Goethe

Oversatt av: Edvard Hoem

Dramatisert av: Andrea Koschwitz og Jan Bosse

    Regi: Tatu Hämäläinen

    Scenograf og lysdesign: Phillip Isaksen

    Komponist og lyddesigner: Theodor Kentros

      Dramaturg: Nina Godtlibsen

      Kostymedesign: Kari Helene Gryte

      Medvirkende:

      Filip Jolma Helland Kilter

      Fride Lande

      Mia Bakkehaug Johnsen

      Mille Sletthaug

      Theodor Moe Lange

      Emner

      Kontakter

      Pernille Kaldestad

      Pressekontakt Informasjonssjef 92421792

      Relatert media Last ned bilde for mediebruk

      wuerther2
      • wuerther2
      • Lisens: Bruk i media
        Innholdet kan lastes ned, bli brukt og delt i ulike medier av for eksempel journalister, bloggere, spaltister, kommentatorer etc., med den hensikt å formidle, fortelle og kommentere dine pressemeldinger, oppslag eller informasjon, forutsatt at innholdet er uendret og brukt i sin helhet. Opphaver skal navngis i den grad og på den måten god skikk tilsier (dette betyr f.eks. at fotografer nesten alltid skal navngis).
      • Filformat: .jpg
      • Størrelse: 4032 x 3024, 1.21 MB
      Last ned

      Velkommen til Rogaland Teater!

      Den 15. april 1883 åpnet teaterbygningen i Kannik for første gang dørene for publikum. Siden den spede starten har teatervirksomheten gledet, forarget, engasjert og begeistret.
      Rogaland Teater har vært et samlingssted for scenekunst preget av høy profesjonalitet og kunstnerisk kvalitet. Gjennom årene har teatret utviklet seg, etablert et eget barne- og ungdomsteater, bygget på, blitt større, fått flere publikummere og blitt en sentral kulturinstitusjon og en merkevare med godt omdømme.
      I dag, over 130 år etter åpningen, er aktiviteten på huset og nivået på scenekunsten høyere enn noensinne. Virksomheten ved huset spenner bredt, og det profesjonelle miljøet på og bak scenen er en velsmurt motor i det rogalandske kulturlivet.
      Ringvirkningene fra Teaterveien når ut til hele Rogaland. Rogaland Teater er et hus med høye kunstneriske ambisjoner, stor energi og uendelig mye skaperkraft.
      Rogaland Teater skal være sentrum i kunsten. For mennesker, av mennesker. Et sted der det nye skapes og der det kjente blir nytt.

      Rogaland Teater
      Teaterveien 1
      N-4005 Stavanger
      Norge
      Vår hjemmeside